Raksts Afftenposten
Nesanāk ielogoties?

Labdarības kartiņas

Iegādājies labdarības apsveikuma kartiņu un palīdzi bērniem slimnīcās

Ar rokām darinātas Ziemassvētku apsveikuma kartiņas

Jaunums! Piedāvājam ar rokām darinātas Ziemassvētku apsveikuma apsveikumu kartiņas ar ornamentiem!

Smiekli ārstē!

Sadarbībā ar origami.lv no šiem zīmējumiem mēs piedāvājam izgatavot labdarīgas dāvanas!

E kartiņas

Eurika piedāvā uzņēmumiem izveidot flash elektroniskās apsveikuma kartiņas

Dāvātās iekārtas slimnīcām

Eurika labdarības projektu dāvātās iekārtas Latvijas bērnu slimnīcām

Lasītava

Šeit ir mūsu mazā biblioteka, par daudz un dažādām lietām

Pabarosim bērnus

Pabarosim bērnus projekta bildes un apraksts par projektu

Atbalstītāji

Firmu logo kuri vairāku gadu laikā ir atbalstījuši vai turpina atbalstīt Eurika.lv Labdarības projektus.

Ziedot

Ziedot, lai palīdzētu Eurika labdarības projektiem

Apsveikuma pantiņi

Dzejoļi Jūsu apsveikuma kartiņām un citiem apsveikumiem

Trušu parks "Sēd uz sliekšņa pasaciņa"

Eurika izveidots trušu parks ģimenēm un bērniem.

E-kartiņas

Šeit variet izveidot un nosūtīt E-kartiņas

Indigo skola "Saules Bērni"

Indīgo bērnu internātskola un jaunrades centrs

Kontakti

Mob: +371 29828387
Mob: +371 29828152
Email: info@eurika.lv


Raksts Afftenposten

Par "Eurika" darbību interesi izrādīja arī Aftenposten laikraksts Norvēģijā.
Lielākais laikraksts Norvēģijā vēlējās pastāstīt par to, ko Eurika dara sabiedrības labā.
Lai gan raksts ir norvēģu valodā, variet izmantot Google translate, lai pārtulkotu, bet šeit zemāk ir saite uz raksta oriģinālu.
http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3680901.ece#.Ueenb22H-So

Norvēģu valodā -
To måneder før Beate og Kate (2) kom til verden, tok pappa livet sitt.

Så kom finanskrisen. Til Latvia – til småbyen Malpils noen mil utenfor Riga – og til Baiba Basaraba (39). Hun bor alene med tvillingene sine på bare ett lite rom og kjøkken. Mannen hennes maktet ikke lenger bunken av lån og regninger.

– Det er hardt, sier hun.

Baiba har ingen slektninger som kan hjelpe. Og takket være de dårlige tidene: Heller ikke kommunen har mye å bidra med. Kassen er så godt som bunnskrapt etter knallharde budsjettkutt. Da møbelfabrikken i byen gikk konkurs etter finanskrisen og sendte 300 arbeidere ut porten, ble det ikke nok sosialhjelp til alle.

EU-landet Latvia har imponert omverdenen med de tøffeste kuttene i Europa etter finanskrisen i 2008. Det er likevel landets fattigste som betaler prisen.

Mange er overlatt til seg selv og nødhjelp fra noen få frivillige sjeler.

Brødrehjelp

Aftenposten følger to lavmælte brødre til den nedslitte blokken der Baiba og tvillingene prøver å klare seg.

Bilen vi har kjørt hit er full av makaroni, grøt og brukte klær. Mattis (21) og Oskars (19) Barkovskis går ikke på skole, de liker å snakke om raske biler og de lever av et lite konvoluttrykkeri de driver fra mormors leilighet i en av høyblokkene i Riga.

Og de bruker time etter time hver eneste dag og kveld for å hjelpe barnefamiliene som lider for at Latvia skal få orden på gjeldsproblemene sine. Sosialarbeidere fra hele landet ringer for å få litt hjelp fra Mattis og Oskars. Nå samarbeider de to med 14 kommuner. Kommunene sender dem navn på trengende barnefamilier, og de setter seg i sin lille bil og reiser ut med det de får tak i av mat og brukte klær.

Det er ingen lett jobb.

Mens Baiba snakker, legger Oskars ansiktet i hendene. Halvannet år og nærmere 1100 familieskjebner har satt sitt preg på brødrene som begynte med å selge julekort til inntekt for et sykehus. To unge menn bærer byrden politikerne har lagt fra seg – på veien mot orden i statsregnskapene.

Knallhardt

For mens arbeidsledigheten i Latvia på to korte år er steget fra litt over 6 til mer enn 20 prosent, er selv det lille som var av velferdsstat i ferd med å demonteres. Statsunderskuddene må reduseres fra nærmere 10 prosent av bruttonasjonalproduktet i år og neste år, til EU-målet om 3 prosent litt frem i tid.

Og Latvias ledere tar kuttene på alvor. Særlig når det gjelder hjelpen til de svakeste.

Så hardt går Latvia til verks at selv Det internasjonale pengefondet (IMF) i sin siste rapport skriver at landet bør gjøre mer for sine mest utsatte.

Det er det gitt rom for innenfor de uhyre stramme retningslinjene som er stilt for kriselånet landet har fått fra EU, IMF og Norden. Latvia har hittil svart at sikkerhetsnettet i det store og hele er tilstrekkelig som det er.

Mygghull

Det merkes i Malpils. Noen hundre meter fra Baiba og tvillingene bor en søskenflokk på fem i et morkent, falleferdig mygghull. Det er heldigvis bare yr i luften, så det drypper ikke fra taket i det Aftenposten kommer på besøk. Men den råtne luften i det fuktige mørke stue- og soverommet kan ikke være godt for små lunger.

Sabina (5) og Brendous (3) følger nysgjerrig med mens kommunens sosialarbeider Lucia Vaivare snakker om prosjektene hun så gjerne vil tilby. Det blir nok med planene. Det er ingen penger.

Storesøster Karina er 24 år gammel. Hun ser mer ut som hun er 14, der hun sitter på en sengekant og følger oss med mørke øyne. Hun drømmer om å bli servitør, kanskje med fagbrev til og med. Onkel Edgars (28) klipper gress og rydder søppel for sine trygdeutbetalinger. Han får 1200 kroner i måneden.

Heller ikke barnemorens jobb som jordbærplukker holder til mat på bordet i den rivningsklare boligen. I mørket summer et titall mygg rundt ungene på sengekanten.

På andre siden av gaten, bak et gittergjerde, ligger et nymalt palass. Det er rent, gult, hvitt og lyserødt. Som så mange andre jaktslott fra svunne tiders tyske grever, er det pusset opp til den store kulturminnemedalje. Latvias palasser har fått en ny glanstid, der de skjuler seg bak lange eikealleer. Med penger rett fra Brussel, EU og landene som skal hjelpe Latvia til en fremtid som medlem av Europa. Da trengs det nok palasser.

Men selv palassoppussingen – og andre prosjekter som utvikling av næring og infrastruktur, står nå i fare. Når kommunebudsjettene sables ned for å klare Pengefondets krav om en bærekraftig fremtid, trues også pengepotten til egenandelene som Latvias lokalmyndigheter må dekke selv. En ordfører Aftenposten intervjuet denne uken har kuttet budsjettet sitt med 60 prosent siden finanskrisen inntraff høsten 2008.

Skolematen kuttes

Det rammer skoler, det treffer omsorgstjenester og det går ut over trebarnsmoren Vizbulite Matuzevica. Mannen er ute på en strøjobb når Oskars og Mattis kommer med ti kilo makaroni og grøt. Hun står tappert med sønnen Edjus (10) og datteren Sanija (7) på hustrappen. Kålbonden hun jobbet for fikk ikke lenger solgt varene sine. Hun mistet jobben.

– Jeg håper bare at barna får fullført skolen.

Edjus vil bli møbelsnekker. Det er en av landets viktigste næringer. Syvåringen Sanija håper å bli artist. Moren klarte ikke skolen selv, hun kan knapt skrive.

Til høsten begynner undervisningen igjen. Barna vil trenge nye bøker, nye penner og nye joggesko. Det er store utlegg for familier her i Latvia. Og det blir ikke lett, når mor og far allerede sløyfer lunsjen for å spare til brødskiver til ungene som drar på skolen. Der får de nemlig ikke lenger en full middag, men bare suppe, hilsen gjeldskrisen. Da er det godt for en liten mage å ha med en brødblings hjemmefra.

– Maten vi får hjelper. Da kan vi spare penger til det barna trenger til skolen, sier mamma Vizbulite.

– Veldig fornøyd

Mens hun kjemper for ungenes fremtid i et land der halvparten av ungdommen går arbeidsløs, det er den høyeste ungdomsledigheten i Europa, høster landets ledere skryt for håndteringen av gjeldskrisen. I første kvartal vokste økonomien med 0,3 prosent, etter fallet på brutale 18 prosent i fjor. Latvia er blitt et forbilde i krisehåndtering. Hellas er nestemann ut.

– Vi er veldig fornøyd med at Latvia mer og mer nevnes som en mal, fordi for ett år siden tenkte folk at vi kom til å mislykkes. I dag er vi ute av skogen, sier sentralbanksjef Ilmars Rimsevics til Bloomberg.

På vei hjem gjennom de latviske skogene sitter to unge gutter tause i bilen. De har ikke mye tro på fremtiden. Det kommer flere rop om hjelp, men det lille de får av donasjoner tørker inn etter hvert som også giverne rammes av Latvias dype krisetid.

Latvias lederskap levnes ikke mye tillit. De tre gangene de to har møtt en av landets ledere, som takk for hjelpeinnsatsen, skal han ha vært for full til å svare noe fornuftig til det de hadde å fortelle.

 

Professor: Det er nitrist

 

- Tragisk, sier økonomiprofessor Erik S. Reinert om Latvia. Han mener krisen blant annet skyldes at landet tviholder på en fast vekslingskurs mot euroen.


At ni av ti lån i landet er gitt i euro, gjør det meget smertefullt om valutakursen skulle synke. Da ville alle som har belånt eiendom eller bedrifter få økt sin gjeld. Men så lenge kursen holdes fast, må lønninger og levestandard tvinges ned for at landet skal være konkurransedyktig internasjonalt.

– De står overfor et fryktelig dilemma, sier Reinert, som er professor ved Universitetet i Tallinn, hovedstad i Latvias naboland Estland.

Han tegner også et dystert bilde for landets utsikter.

– Hva er det som skal få dette til å snu? Jeg ser ingen mekanismer. De er fanget mellom barken og veden. Ikke har de maskineri eller lave nok lønninger til å være Kina – og ikke er de avanserte nok til å konkurrere med Europa. Da jeg var der nede sist, fikk jeg et klart inntrykk: Folk stemmer med beina. De forlater landet. Det er nitrist.

– Stor tålmodighet

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken tror Hellas skal få slite med å kutte som Latvia.

– Latvia startet fra et Sovjet-startpunkt og ble fri av det sosialistiske åket. Hellas har ligget trygt i den vestlige velferdsmodellen, sier han. Han mener latvierne har utvist stor tålmodighet:

– Det er beundringsverdig at de fant seg i en betydelig lønnsnedgang.


Raksts Afftenposten

Atbalsti Eurika labdarības projektus ar ziedojumu, dari to šeit->
Aicinām iegādāties Ziemassvētku apsveikuma kartiņas, aplūkot kartiņas variet šeit.->